Me Covergirl, løp og kjøp!





KULT, eller? Dette er Frode Øverli sin tegneserie, han lager også tegneserien Pondus.

Fredrik Skavlan bidrar med striper i bladet, så jeg må si at jeg er i godt selskap. Det kan man like.

Bladet er i salg overalt førstkommende tirsdag den 14. juni! Jeg har skrevet flere sider om hvordan dating ikke skal gjøres, og jeg håper at dere endelig lærer, slik at skriveriene mine har et snev av nytte for seg.

Legger ut mer innhold fra bladet på tirsdag!

 

 



Hva skal du bli når du blir stor?

Da jeg var liten ville jeg bli Melodi Grand Prix-stjerne. Forbildet mitt var Melodi Grand Prix-stjernen Sandra Kim

Det kom helt naturlig for meg: Jeg heter Sandra og min bror heter Kim. Vi var født til det, tenkte jeg, så

hver dag tvang jeg min bror til å leke Grand Prix med meg. Jeg vant og han fikk 0 poeng.

 

Etter hvert som jeg lærte meg å snakke og tenke skikkelig, spurte jeg om vi ikke skulle lage oss et bandnavn og melde oss på MGP på tv. Det ble for lite for meg å bare ha bamsene og min bror som publikum/kameramann/lydmann/personlig assistent. Jeg ville ut i verden, bli berømt. Og da må man jo ha et bandnavn, såklart!

Jeg hadde flere forslag til bandnavn: SandraKim-Gjengen, Sandra-gjengen, SandraSyngerBest-i-Gjengen, Bror&Søster-Gjengen.

Det som irriterte meg over flere år, var at hver gang jeg kom opp med et nytt og genialt bandnavn, så ble det en sinnsyk krangel mellom meg og min bror:

 Han: To stykker kan ikke være en gjeng!

Jeg: Eh... SELVFØLGELIG kan to stykker være en gjeng!

Han: Nei, det går ikke an!

Jeg: Har du begynt på skolen?

Han: Nei.

Jeg: Har jeg begynt på skolen?

Han: Ja.

Jeg: Var det noe mer du ville si?

Han:

 Jeg: Neivel. Fra nå av heter vi Sandra-gjengen.

 

Man kan helt fint bare være to i en gjeng

(DEN etterveksten...)


Etterpå måtte vi bade, for det var kveld. Han bæsjet i badekaret som hevn på bandnavnet.

Men, jeg tok revensj med å få han med på å leke Ring-på-spring. Min bror var morsom sånn, så han løp ut og ringte på hos de 9 andre leilighetene i blokken vår. Og jeg låste døren, og vips sto han igjen i oppgangen alene. Hahaha!

Klissvåt og naken. -Mens alle naboene kom ut og lurte på hvem som ringte på. Veldig billig underholdning! 

Etter dette lekte vi aldri mer Ring-på-spring og jeg fikk husarrest.

Etter hvert som jeg ble eldre fant jeg ut at jeg ikke skulle bli Grand Prix-stjerne, men popstjerne istedet. Så jeg meldte meg på talentkonkurransen "Stjerner i sikte" på TV2. Det ligner litt på Idol, bortsett fra at det var om å gjøre å synge så likt som mulig som artisten. Og kle seg nøyaktig som artisten. Det var stylister, koreografer, dansere, VG, Dagbladet og TV2. Og Jan Teigen, såklart. Anita Skorgan var dommer.

Jeg kom til finalen i Stockholm som Robyn med låten DO YOU REALLY WANT ME

 

 

 

(her skulle det vært et bilde, men jeg velger å beskytte meg selv mot meg selv)

 

Min TV-versjon av låten finnes kun på VHS. Aldri hørt om VHS? Det skjønner jeg godt, jeg visste faktisk ikke hva en blogg var på den tiden! Men, ok, det er nesten det samme som bredbånd, som om man ser DVD på bånd på en måte. Går ganske mye kjappere faktisk, men kvaliteten er retro. Ganske stilig...

Deretter bestemte jeg meg for å begynne å studere. Først på BI, hvor jeg gav meg etter 4 måneder fordi jeg overhodet ikke har teft, forståelse, innsikt, interesse for bla. makroøkonomi. Eller å møte opp stivpyntet på forelesning kl 8 om morgenen. Jeg gav meg på BI rett før eksamen, og kastet 30.000 kroner rett ut vinduet. Har aldri angret. Det beste med BI var fadderuken, for den husker jeg ikke.

Det ble altså ingen økomom eller sangkarriere for min del. Det nærmeste jeg kom suksess innen sangen var å synge jingelen RADIO-EEEEEEN på Radio 1. Jeg sang den faktisk 10 ganger for dagen i over 5 år. Veldig stress!

Her henger jeg forresten opp en hammer i et verktøyskap. Det gjorde jeg sånn omtrent 3 ganger hver eneste kveld i mange måneder. Veldig stress det også.

 

 Jeg tjente selvsagt mye penger på dette og kjøpte denne blokken



Så begynte jeg på lærerskolen, og siden har det bare gått nedover. Det er derfor jeg har blogget to dager på rad, vi bloggere tjener jo mye penger.

Nok om meg! Hva skal DU bli når du blir stor?

 

Siden sist...

 

Sinnsykt lenge siden, men så er det nå engang slik at jeg har et slags liv utenom denne bloggen. Neida, bare tuller, jeg har ikke det. Jeg bruker faktisk all min tid på å bildedokumentere det jeg gjør.

 

 

Nye sko:

Jeg VET at du kommer til å si at de hvite er finest. Det synes jeg også, men så var det bare disse de hadde. Men drit, Converse er Converse, spør du meg. Synd at merket står på innsiden, det burde vært mer synlig.


Men, du ser det, sant?! Det er Converse. PS: Hadde det ikke vært for dette bildet, så hadde jeg aldri lagt merke til at det er hull i buksen min! Søren, altså! (Har dere tips til hvor jeg skal kjøpe ny bukse?)

 

Jeg har kledd meg ut og sunget i Parodi Grand Prix.

I selveste Grieghallen. Jeg kom på 5. plass, og det er jeg veldig fornøyd med, for sebiske synkoper er sinnsykt vanskelig. Språket også.

Jeg ble forresten god venn med alle homsene der, og det var et taktisk valg siden homsene som regel jobber som frisør eller flyvert. -Yrkesgrupper som jeg til stadighet er i kontakt med, og som jeg overhodet ikke ønsker å komme i klammeri med.

Slik så jeg ut rett før jeg skulle på scenen:

Om jeg ikke ligner på Prinsesse Ariel rett etter at hun har født 8 unger, så ser jeg i alle fall ut som et eller annet ulovlig godteri som man kun får kjøpt i Sverige.

 

Forresten! Han som tok bildet bare: Åh, du ligner sånn på hun der i Grand Prix som er så flink å synge!!! Hun blonde, vet du!

 

 Jeg: Er hun norsk?

 

 Han: Ja, hun blonde. Hun pene, vet du!

 

 Jeg: Åh, du mener Maria Haukås Mittet? Hahaha! Det har jeg hørt tusen ganger, begynner snart å skrive autografer på hennes vegne! Takk for komplimentet! Hun er veldig pen og flink for å være norsk, ja!

 

 Han: Nei, nei, nei, ikke henne! Hun derre, hun derre, hun derre... hun som var med i år.

 

 Jeg:

 

 Han: HUN DERRE HELENE BØKSLE!

 

 Jeg: Hvem er det?

 

 Han:


Jeg: Aldri hørt om.

(eh.... takk skal du ha)

 

 

Jeg har vært på pub

 



Tullet med kundeservice på IKEA

 

 


Tullet på Tvitter (for dummies: trykk på det som står på skrått, da kan du vinne penger):

 

"Tror den til høyre er klar for høsting:"

 


Googlet mye

 

 

 

Lært ungen å tegne

 

 

Jeg har også skrevet tekster for en tegneserie som heter Rutetid. Resultatet av det samarbeidet finner dere i butikkene eller i Dagbladet neste uke! Kommer tilbake til det i et annet innlegg.

 





So long, vær snille med hverandre. Ikke spis ecoli!

Hadet!

 

 





 

 

 

Til min mor

 

 

En gang for ikke så lenge siden var Mor Løvetann blomstrende gul. Hun lyste opp omgivelsene sine med farger, smil og glede. Men aller mest, hun dukket opp i de rareste sammenhenger.

Vips, før man ante ordet av det, så sto hun der bare. Akkurat som om hun hadde vokst seg fram innimellom alle de flotte liljene og tulipanene i byen. Det passet seg ikke, men det brydde ikke hun seg om. Hun gikk der hun ville, hun. Tross at hun var vissenvakker.

Noen sa at Mor Løvetann var ugress. At hun ikke passet inn med sin bohemske tilværelse og væremåte. Kunstnerisk. Man skal ikke komme på ball når man ikke er invitert. Man dukker ikke opp når man ikke skal, og DU passer ikke inn her! Du tar for mye plass, du prater for mye Mor Løvetann, skjerp deg!

Men, Mor Løvetann var freidig nok til å skape seg sin egen plass, hun. Hun brøytet seg vei.. Var (og er) aldri redd for hva andre måtte mene. Hun så på seg selv som en blomst på lik linje med alle de andre blomstene.

Nå er Mor Løvetann vissen. Vissenvakker.

Moren min skal dø av kreft. Det er ikke noe å gjøre. Ingenting annet enn å vente på døden.

Fortsatt er det akkurat henne folk blir begeistret over. Selv i de grå gangene der oppe, er Mor Løvetann er et frydefullt syn for dem som går forbi. Hun tas inn i dagligstuen og settes fram slik at alle som går innom kan se henne. Høre henne synge, le eller spøke. Eller rase over at de er ALTFOR sen med kaffeserveringen.

Hun er et lysglimt for alle de andre falmende der oppe. Dem som allerede har mistet krefter til å synge, le og spøke. Og til å kjefte. De dødsdømte på samme rommet, de som bare ligger der og visner. De som ikke har noe valg lenger. Min Mor Løvetann har fortsatt ikke noe valg, men hun synger så høyt som bare det. Så lenge hun kan.

Jeg er så stolt av henne!

For meg er min Mor Løvetann impulsivitet, uforutsigbarhet og frihet! Hun er den man legger merke til når man går forbi. Den man plukker opp og tar inn i hjertet sitt om man har tid til å gi henne en sjanse. Den man tar vare på og som man aldri glemmer etter å ha stoppet opp ved henne.

Ikke minst, den man så gjerne ville gjort ting annerledes for. Den jeg nå vil gi det jeg kan. Om jeg får lov.

Mor Løvetann har alltid vært selvstendig, men aldri så utrolig skjør som nå.

Hun er rett og slett:

VissenVakker 





Jeg elsker Løvetannsmoren min.

Askeskyer



Kunne det ha vært hvis flyet i syvende time hadde blitt innstilt. Men det ble det ikke, så dette er bare vanlige skyer.

Jeg skremte forresten livet av hun som satt ved siden av meg i flyet ved å fotografere endel med den nye appen Hipstamatic. Men, hun ble jo bare skremt på grunn av sin egen uvitenhet. Fordi hun ikke har tatt seg bryet med å lære seg hva flight-mode er. Hun vet nok heller ikke at det går an å scanne billetten via iPhonen. Hun sto sikkert i kø for å sjekke inn også.

Jeg derimot, gikk rett til gaten, la iPhonen under den strek-kode-dingsen og gikk galant inn i flyet. Jeg lærte det i går, og var over gjennomsnittet stolt da jeg gjorde det. Det var nesten som å sykle uten støttehjul for første gang.

På flyet leste jeg dødsannonser og tenkte på dommedag, slik jeg alltid gjør når jeg er ute og flyr.

Jeg kjenner forresten en psykolog som har forsket på hva folk instinktivt gjør når flyet de sitter i er iferd med å styrte. De parrer seg. Rett og slett. Det er irrasjonelt tenker du, men jeg kjente faktisk trangen allerede på Flytoget, jeg.

Så etter at jeg hadde knipset bilder, skremt vettet av sidemannen, lest dødsannonser i Aftenposten og tenkt på dommedag, peilet jeg ut den peneste mannen i flyet (som satt innen rimelig avstand) som jeg ville parre meg med i tilfelle det skulle gå så langt.

Men, slik gikk det jo ikke. Kanskje neste gang.

Var bare det jeg ville si.

Hva MÅ man bare gjøre i London?

Jeg skal til London i juli, jeg! TRAMPEKLAPP for det!

 

Sist jeg var i London besøkte jeg en venninne som bodde der i forbindelse med Phd`en sin i psykologi. Jeg aner faktisk-nesten ikke helt hva akkurat det betyr (joda. neida), men hun hadde i alle fall praksis ved et universitet i Londonbaby. Og jeg besøkte henne fra torsdag til søndag.

 

Her er et utdrag fra reisedagboken min den gang da, i november 2006:

 

Dag 1:

Javel, man må ta tog fra flyet for å ankomme selve flyplassen. Dette er ikke akkurat Flesland, for å si det sånn. Jeg føler meg hjelpeløs og burde absolutt vært merket med "Jeg reiser alene". Håper at jeg finner fram.

 

Oppsummering: For en kveld! Det er sinnsykt kult her i London. Koser meg her i kollektivet som A bor i! Fem ulike nasjonaliteter på 54 kvadrat innbyr til sosialisering. Stemning!

 

Dag 2:

Tidsforskjell, gitt. Husker ikke hvilken vei, men jeg har ikke jetlag, i alle fall. Sikkert bare hang over. Gode ting.

Madame Tussauds senere. Det blir gøy! Jeg håper at George Clooney "dukker" opp! Jeg og ordspill, ass! Satser på det, er så spent på å se hvor høy han egentlig er. Jeg er jo bare 1.62 cm.

Vi skal også på Chamber of Horrors, tror det er noe tivoligreier. Senere på kvelden skal vi på en vennefest. Jeg har kjøpt en flaske vin.

 

Oppsummering: Britney Spears er liten, ass. Kylie Minogue er enda mindre, henne kunne jeg presset ut av kroppen min her og nå, faktisk. Jeg burde slanke meg. Begynner i morgen. No more Fich & Chips, selv om den vi kjøpte på hjørnet her var veldig god. London er god på transfett, man merker det nesten ikke, blir ikke så kvalm som i Norge.

 

Chamber of Horrors var sjokk! Jeg besvimte og ble båret ut av mennesker i hvit frakk. Jeg trodde seriøst at jeg skulle dø. Godt at venninnen min er psykolog, jeg kom meg etter et par timer.

Festen var morsom, selv om jeg ikke var helt på bølgelengde med alle. Jeg kjente at jeg ble veldig provosert over at enkelte bare tok for seg og forsynte seg av min vin. Etterpå fortalte A meg at vin er veldig billig i Londonbaby, at jeg ble oppfattet som patetisk, og at det var unødvendig av meg å lage et så stort drama over at B forsynte seg av vinen min. Jaja, det ordnet seg. I dag har jeg lært veldig mye om europeiske forskjeller og litt om krigen.

 

Dag 3 og 4:

Jeg har magesmerter uten sidestykke. Jeg skal aldri mer spise Fish & Chips.

Situasjonen er veldig upraktisk siden jeg bor i kollektiv. Ikke minst er den veldig klein for meg. De fem andre trenger også å besøke toalettet. Heldigvis ikke så ofte som meg. 

Jeg vil hjem.

Oppsummering: Legen kom til kollektivet. Jeg hadde pådratt meg en alvorlig matforgiftning. Jeg måtte ha bleie på for å klare flyreisen til Norge. Jeg håper fortsatt at ingen så det.

 

 

 

Jeg satser på en bedre erfaring med London i år!

Kom gjerne med reisetips i kommentarfeltet nedenfor om du har vært i London! Gjerne smarte reisetips. Jeg ville jo for eksempel aldri i mitt liv anbefalt turister i Bergen til å oppsøke Bryggen etter kl. 20:00. Skjønner? Vær selektiv.

 

Hvilken by ville du dratt til om du fikk velge?

 

 

 

HVOR VAR "GOD KVELD NORGE"?

Happy Easter!!!

-Skulle jeg til å si. Til dere andre: God påske, Glad påsk!

Påsken gjør akkurat det som faller han inn, han. Han er en liten luring, rett og slett.

I år for eksempel, bestemte Påsken seg for å gå for sommer-stemning. -Sikkert siden det rett vest i fjor. Påsken i fjor var ingen suksess for min del, ialle fall. Påsken 2010 ligger faktisk så langt bak i hjernebarken min at jeg ikke har krefter til å finne den fram, engang.

 

Folket klager ikke like mye i år. Ifølge "refereranseavisen" Aftenposten, velger folk å heller å plante Kirsebær-blomster på terassen sin, enn å dra til fjells. Det sier litt om at Påsken er rimelig ute og kjører om dagen.

 

Nå skal jeg lære dere litt om påsken, gutter og prinsesser:


For over 20 år siden bestemte Jens Stoltenberg at "påskedag" skulle være den første søndagen etter første fullmåne etter Vårjevndøgn. -

-Hææææææ???? sier du. Jeg sier det samme, mens jeg kaster litt på håret.

Men jeg skal ikke tøffe meg så mye, for jeg vet ikke hvor jeg var, hvem jeg var med, eller hvordan jeg kom meg hjem sist gang det var Vårjevndøgn. Men vips så er det påske, og det må man bare forholde seg til.

 

Ellers om påsken: Jeg kan fortelle at Jesus ble alvorlig grisehenrettet på en veldig ufin måte in public. Han ble rett og slett hudflettet midt på gaten!!! Det er sånn som vi menneskefolk ikke liker å forholde oss til,  sånn som folk tenner lys for på Facebook. Så alvorlig var det, altså!

 

Jeg er mot blind vold, men hva gjør man ikke for familien, tenkte vel Jesus.

 

For et par tiarår siden var jeg i Israel. Da oppsøkte jeg stedet hvor Jesus (33) ble korsfestet. Jeg har analoge bilder av reisen + av Jens Stoltenberg, men jeg har ingen venner med scanner.

 

Så dere får nøye dere med dette





 Jesus sto opp igjen 3 dager etterpå. Og det vi kan lære av dette er: Hold on, be strong! Ok?

 

God påske, da! Håper dere lærte noe av dette!

 

 

Rosablogg-tyveri

 Stjal dette konseptet fra en rosablogg, jeg. Greit å aktivisere dere litt en lørdagskveld (eller meg selv), siden dere sikkert ikke har noe annet å gjøre enn å lese blogger. Jeg kopierte spørsmålene rett inn, så tar ikke ansvar for spørsmålsformuleringen, tegnsetting og annet nips å henge seg opp i.

 

Nu kör vi!

 

Hvor var du for 1 time siden?:
Ute på tissetur

2. Hvem var den siste du kysset?:
Ingen anelse, det skjedde kl. 03:00 om natten

3. Hva var det siste du spiste?:
Negler

4. Hvem var den siste du pratet med i telefonen?:
Mormor

5. Har du noe husdyr?:

En Jack Russel Terrier: Lotta og en Chihuahua: Linus. Før hadde jeg en gullfisk som het Glenn. Han ble 6 år og levde i en blomstervase fra IKEA. Han elsket det til sin død.

 

6. Savner du noen?:
Ja

7. Hva slags humør er du i nå?:
Flat

8. Hvor gammel er du?:

30-ish


9. Hvem vil du treffe akkurat nå?
Lynet McQueen,

10. Hva svarer du i telefonen?:
Halloen ditt rævhål

11. Ringer du mye?:

Nope

11. Hvem ringte du senest?:

Kontofonen

12. Antall timer sov du i natt?

Ingen anelse


13. Sov du alene?:
Nei

14. Hva ser du fram til?:
Bursdagen min den 19. juni

15. Hva vil du akkurat nå? :

Tisse



16. Hvilken årstid er det nå?:
Det kommer an på breddegraden

 

17. Er du forelsket nå?:
Nei

18. Prater du fortsatt med den du kyssa senest?
Det vet jeg ikke. Se spm. 2

19. Har du vært utomlands: Ja og det er normalt. Sverige, Danmark, Italia, Spania, Frankrike, Finland, Israel, Egypt, Libya, Libanon, Syria, England og så noen filleland som jeg ikke husker hva heter.


20. Hva gjorde du kl 2 i natt?:

Ingen anelse

21. Hva skal du gjøre etter det her?:

Dusje


22. Hvilken buss kjører du oftest?:
En gul en

 

FARVEL

 



En helg full av tårer...

Har du hatt en bra helg?

Jeg har vært på twitter i helgen, og så har jeg grått endel. Jeg gråt fredag, søndag og litt i dag. Men ikke på lørdag, for da hadde jeg besøk.

La meg bare bare fastslå det én gang for alle: Jeg har det bra! Det var bare det at jeg ble litt rørt, og det er lov.

På fredag ble jeg rørt over denne opptredenen på Norske Talenter. Tv2 fikk det til, raringen fra Haugesund traff meg :) Synes det var fint! La oss heie på Gro!

På søndag så jeg denne filmen



og da gråt jeg litt til.

Men, jeg elsker krigen! Misforstå meg rett, jeg elsker ikke KRIGEN, men jeg er nok over gjennomsnittet interessert i 2. verdenskrig. For noen år siden tok jeg eksamen i historie, og den varte i 7 -syv- timer. Uten pause (jeg er helt syk, jeg vet det!).

Så, på samme måte som andre handler økologisk, så handler jeg ut fra ideologi eller hva det nå heter.



Jeg gråt litt i dag også. Da jeg så han supersøte presten bad Fader Vår på en fin måte i begravelsen til Wenche Foss.

Du da? Liker du taco?

 

 

Har du lurt noen eller blitt lurt i dag?

1. April er min favorittdag! Bortsett fra bursdagen min, da. I dag kom jeg egentlig ikke opp med noe bedre enn å ringe min mormor og si at Jan Fredrik Karlsen er død. Hun trodde på det, men syntes ikke det var så trist, for hun synes at han er så masete. Så det var ikke noe morsomt, kun jeg som lo. Mormor lo litt, men det var bare for å være grei.

Selv synes jeg denne er veldig morsom





Selv om det ikke ble noen suksess med narringen i dag, så har jeg faktisk glimtet til en gang. Og da mener jeg GLIMTET til med stor G og L og I og M og T og E og T.  Og den satt i noen år, for å si det sånn. Offeret for spøken var lillebroren min (som jeg kranglet med hele barndommen). Etter en krangel den 1. april en gang, lokket jeg han med inn på rommet mitt. Jeg sa at jeg skulle fortelle han en hemmelighet. Tror det var ca. sånn som dette:

-Hei shorty, lyst å komme inn på rommet mitt, eller?

Min bror: YEEEEY!!!

Jeg: Oki, sett deg på sengen, så skal jeg fortelle deg en hemmelighet. 

Min bror: YEEEEY!!! Hva er det, hva er det, hva er det? Si det da, si det da, si det da!

Jeg: Så du klarer å holde på en hemmelighet altså? Selv om du bare er 8 år?

Min bror: Ja, jeg lover, jeg lover, jeg lover! Siiiiiii det da!!!

Jeg: Du er adoptert.

Min bror: ???

Jeg: Ja, vi fant deg i en bossconteiner på fergekaien på vei til hytten. Du var blodig og ekkel, full av slim og greier. Men vi hadde jo ikke hjerte til å forlate deg, så vi tok deg med på hytten, pakket deg inn i bomull og la deg i en skoeske ved siden av radioen slik at du skulle holde deg varm. Eller kose deg litt med P1. Du var som en liten kattunge for meg, bror. Og vi ble glad i deg etterhvert.

Snilt sant?

Lillebroren min begynte å hulke, såklart. Eller hyle.

-Jeg skal si det til mamma!!!

- Var det jeg visste, du kan ikke holde på en hemmelighet, for du er bare 8 år.

-Jeg skal si det til pappa!!!

-Javel, men da kommer de til å sende deg tilbake, bare så du vet det!

-Er det sant?

-Mhm... men hvis du gjør alt jeg ber deg om framover så skal jeg overtale dem til at vi skal beholde deg, ok?

-Jaaaaa...

 Han klarte selvsagt ikke å holde seg. Og min mor og de sendte meg til psykolog.

 

Har du narret noen i dag?

 

Vil du se?

Jeg har sluttet med nett-dating. Jeg har med andre ord innsett at jeg ikke er deitbar. Ikke det at jeg har gått ut på dato, men jeg finner absolutt ingenting så kleint som å date. Det er kleit å se folk date på tv til og med!

Seriøst, hva gjør du når et vennepar begynner å kline foran deg? Når de kliner høyt, sånn at det lager en sånn ekkel slafselyd? Hva gjør du da? Hvis du er så uheldig å ha slike venner, så snur deg bort og begynner å spille Angry Birds eller noe. Det er strengt tatt veldig uhøflig å nistirre på noen som kliner. Da er du en gris.

Så derfor har jeg sluttet med nett-dating og andre former for frierferdsel.



Forresten, når vi er inne på reality-tv og hvor grisete det er å se på andre som tafser på hverandre i mørket, beføler hverandre på en bondegård, har sex på et luksushotell i Mexico... For et par år siden ble jeg kontaktet av TV3. De lurte på om jeg ville delta i et program som heter "Ensom mamma søker".

Konseptet er at 10 menn flytter inn til milfen og kidsa hennes, og så skal milfen date alle sammen mens ungen ser på. Skamløst.

For det første: Enslig og ensom har aldri vært det samme. Jeg er jeg ikke ensom, jeg har twittervennene mine, jeg. For det andre: Vil TV3 virkelig komme hjem til meg for å filme det som en helt normal søndagsmorgen i mitt liv? Hvor det ligger menn strødd utover på 74 kvadrat etter et dårlig nachspiel?!? Gidd å dokumentere det, liksom.

Jeg takket nei og beskyttet meg selv mot meg selv, selvfølgelig.

Jaja... du da? Hvilken tyggis liker du best?

 

 

Trafikk og panikk

Siden sist har jeg satt personlig rekord i antiblogging. 4 dager, gitt! Eller 3. Jeg kan ikke regne.

Men, samme det, jeg ikke tenkt å beklage på noen måte, for det kan enkelt forklares med at jeg har vært bortreist.

Jeg reiste kollektivt, bare så det er sagt. Men det var kun fordi at jeg ikke hadde noe annet valg. Å ta seg inn på en buss med to hunder, samtidig som man spiser hamburger + bærer på to bager, er enklere sagt enn gjort. Kaos!

-Har han billett?

-Hvem?

-Hunden i vesken din, vel.

-Jeg har da ingen hund i vesken, for søren! Hva tar du meg for?

-Eh, jeg ser jo at du har en hund i vesken!



-Åja... han, ja! Men vesken er jo bak fram, så da gjelder det ikke (dette er et trix til dere jåledamer/glamourmodeller der ute som også har veskehunden deres med på bussen (men det funker jo ikke alltid, da).

-Selvfølgelig gjelder det, vil du har 700 kr. i bot, kanskje?

-Nei, han har ikke billett. Må han ha det, da? Siden han bare sitter oppi der, tenker jeg?



-Javisst må han det!!! Tror du jeg jobber gratis, eller?! Tror du at det er sånn at dere byjenter har andre regler enn strilejenter? Tror du det?!

-Eh... neeeei?

-Nei, så da blir det 150 kr da!

-Javel. Ikke bruk opp alt på èn gang, da din løk!

 

Så led jeg meg gjennom 5 mil på buss. Med to hunder, to bager og meg selv med masse dressing rundt kjeften. Tror jeg mistet håret også på veien, faktisk. Men hamburgeren var god, den skal de ha!




 





 

 

 

Fritt vilt

Av og til lurer jeg på om det er slik at man er fritt vilt... bare fordi at man er singel. At det gir gifte menn på jobben rett til å sjekke deg opp, at det gir han som selger solbriller i byn rett til å sjekke deg opp. Bare fordi du går forbi alene. At kassamannen på butikken kan blunke til deg...bare fordi han alltid ser deg handle alene. (Og bare for én). Men mest sannsynlig fordi at han antar at du ikke har en mann, han har jo ikke sett deg handle sammen med noen.

Så har vi dette med at samtlige i familieselskapet har rett til å grave i privatlivet ditt. Også fordi at de aldri ser deg sammen med noen annen. Da er det lov å spørre. Eller å lure, som de kaller det.

Så, da får man vel bare finne seg i å bli sjekket opp. Ufrivillig. Uheldigvis. F.eks. på chatten på FB. Og ofte av folk med veldig dårlig hårfrisyre. -Som heter Ronny.

Jeg har igrunnen ikke laget noen statistikk på dette med navn og adferd, men erfaringsmessig, så går det dårlig med dem som heter Ronny.

En gang ble jeg kontaktet av en som heter Kenneth på FB-chatten. Han var også lærer. Slik som meg. Men han hadde tatt utdanningen via BREVKURS, faktisk. Men bare det siste året. Eller, for å være pinlig nøyaktig: Det siste halvåret. Han lurte på hvor langt jeg har kommet i utdanningen min. Jeg svarte at jeg har kommet mer enn langt. At jeg jobber. Så skrev han at han likte bloggen min, og at han synes at jeg har et fint smil.

Så sluttet jeg å svare, for det finnes ikke noe som heter brevkurs på Høyskolen.

 

Men DA!!! Ja, DA, dere, kom denne meldingen i innboksen min:




Jeg kjente meg lettet. For jeg er lærer, i det minste. Selv om jeg vandrer alene. Og det må du bare grave så lenge du vil i, din LOL-dud!

 

 

 

Hva blogger du om?

I løpet av mine to måneder med blogging har jeg opp til flere ganger tatt meg selv i å tenke: Oj, nå må jeg skynde meg inn på bloggen og legge ut bilde av hva jeg skal ha til middag. Heldigvis faller hjernen min på plass igjen, og jeg tar til fornuft. Jeg er nemlig overbevist om at dere driter langt i hva jeg putter i kroppen!

Innspill, takk ;)

Men en gang for lenge siden, da måtte jeg ta noen tabeletter som gjorde at jeg tenkte på mat HELE tiden. Bivirkning.

Og når jeg sluttet med dem fikk jeg støt i hjernen! True story! Jeg hadde faktisk støt i hjernen hvert andre minutt i en uke! Men så gav det seg. Heldigvis. Kom bare til å tenke på det siden jeg av og til får fikse ideer om å blogge om middagsmaten min.

Men på tide med noen bilder





Nei, dette var ikke så morsomt... og målet mitt er jo at dere skal le. Så...



Bare sånn, siden vi var inne på støt i hodet + fikse idèer!

Ha en fin kveld alle mann!

PS: Hva blogger du om?

Min debut...

Her kommer mine aller første bilder tatt med Canon EOS 550D. Jeg har aldri tatt annet enn mobilbilder før, så døm meg ikke for hardt.

 

La oss starte med en bukett døde tulipaner



...vet ikke om de ble deprimert og døde pga. disse bøkene

litt av stuen min



som dere ser er det dårlig malt nede ved den ubrukelige stikkontakten, men det har jeg lært meg å leve med.

Viktige ting i livet mitt, men som er totalt fraværende fortiden (iallefall den morsomste delen av looove)





Til slutt fant jeg ut at jeg kan ta fargebilder også!

Nips er fraværende i min leilighet, men denne liker jeg. Det er en eske hvor jeg oppbevarer mange hemmelige ting...


Jeg har valgt å bruke iPhoto til redigering i stedet for det som "føllte me" kameraet. Jeg har også photoshop for dummies, men hjernen min forstår ikke en dritt av det. Jeg er nok født med en slags blokkering i hjernen, for jeg klarer ikke engang å ta opp ting på tv, selv om jeg har en sånn boks fra Get. Nå har jeg riktignok tatt opp 70 timer med Gilmore Girls, og forklaringen på det er alkoholrelatert.

God fredag, godtfolk!

Jeg blir latterlig glad om dere kommenterer nedenfor, forresten!

Canon EOS 550D har endelig kommet hjem

I dag kom kameraet mitt som jeg har ventet så lenge på!

Det var utrolig deilig å få det i hendene, men jeg følte meg som en retard da jeg leste bruksanvisningen. Men, alt som er nytt er skummelt, så her er det bare å kaste seg uti det!

Er stolt på en merkelig måte. Det føles som å få en dritbra bil uten å vite hvordan den skal brukes. Den skal frakte folk framover, men HVORDAN?

Mange av dere har kommet med mange tips og triks, og dem skal jeg bruke for alt det er verdt! Takk!

Etter kjøpet av denne fine tingen er det jo bare rett og rimelig å legge ut denne sangen...

Nattis!

Før og etter bilder

Hver eneste kveld tenker jeg at jeg skal begynne å trene igjen. I morgen den dag, DA skal jeg begynne å trene, tenker jeg.
-Men så kommer i morgen og det er glemt helt til kvelden kommer. Sånn har vi det gående.

Men, dørstokkmilen vet dere, ...den er tøff.

Egentlig er jeg utrolig glad i å trene, har bla. trent turn og friidrett i mange år. Jeg var en RACER på 60 meteren, skal jeg fortelle deg!


Det er ikke mer enn 2 år siden jeg trente 6 dager i uken, da mest med PT. For meg var det ikke snakk om å ha tid til å trene, men å ha tid til å være sosial. True story.

Dessverre fikk jeg løpekne og først nå er jeg bra igjen.

Her kommer noen før...



-og etter bilder











Har ikke mer å si. I morgen skal jeg begynne å trene.

 

 

Invitasjon til VIP arrangement

Se hva jeg fikk posten i dag



En invitasjon til FYLLEFEST FOR GAMLEKARER!? Med nøtter. For 580 spenn?

Folk eier ikke skam, og jeg kommer selvfølgelig til å takke nei.

 

Det jeg hadde håpet skulle komme i posten, er kameraet mitt, men det lar vente på seg, tydeligvis.

 

Mange av dere har spurt om hvor jeg kjøpte badehatten som jeg hadde på meg da jeg svømte i Dødehavet. Det som jeg skrev om i går, vettu



Jeg vet ikke hvor den er kjøpt, jeg bare lånte den for bildets skyld. I etterkant har jeg blitt kontaktet på twitter av en dame som har blitt så inspirert av badehatt-bildet at hun har begynt å hekle solhatt til Linus (chihuahuaen min). Egentlig sa hun at det var en jødehatt, men siden hunden er ikke religiøs, foretrekker jeg at det blir en solhatt istedet. Visste du forresten av navnet Linus betyr likfarget duk?

Jeg vet jo at mange bloggere får ting gratis, så dette er veldig raust av henne. Skal se om jeg får lagt ut et bilde når den er ferdig.

Nå gleder jeg meg til det blir kveld. For da skal jeg se Total Black Out, det er bare helt hysterisk morsomt! Jeg håper at det kommer på DVD.

Følger du med på noen serier og pleier du å bruke badehatt?

 

Er hun ikke flink?

Martine, 13 år synger Crazy av Seal

 

 

 

Sinnsykt kleint

Æsj, dette er kleint, altså. Men jeg har bestemt meg for å lage en liste over ting du bør vite om meg (jeg skjemmes), jeg klarer bare ikke å la være. Sinnsykt kleint, men ok, nu kör vi!

1: Jeg bor i Bergen



2: Og er veldig fornøyd med det

3: Jeg er hemmelig forelsket i Truls Svendsen



4: Jeg kjøper meg ny hund hver gang jeg føler meg ensom

5: Jeg hater Paradise Hotel selv om jeg ikke har sett en eneste episode

6: Jeg er utdannet lærer, og kan godt gjøre leksene dine så lenge du fortsetter å lese denne bloggen

7: Jeg kom for sent til min egen bursdagsfest i fjor pga. jeg ble sittende og se på Kronprinsessebryllupet i Sverige. Jeg så ALT. I 12 timer. Etterpå så jeg det om igjen på Nrk.no. Og jeg gråt

8: Jeg har vært innlagt for spiseforstyrrelser

9: Jeg har badet i Dødehavet. Kul hatt, eller?



10: Jeg elsker skjult kamera

 

Sånn, da var det over.



Var dette nyttig informasjon, synes du?

 

 

 

 

Å hei hvor det går

Bare for å si det en gang for alle: Jeg har ikke Rihanna billetter til salgs, så fint om dere slutter å sende meg mailer om å få kjøpe billetter. Ring heller til Eirik Skalle, for han har. Men han har bare fax, da. Men det er godt mulig at dere får noen gratis-billetter av han, men da må dere opp i sånn trehundretusenliksom.

 

Ok?

 

 

 

 

 

 

 

Frekke folk som sårer

Siden denne bloggen dessverre går under kategorien rosablogg, er det bare rett og rimelig å blogge om sminke. Så kan alle de smarte bloggerne heller skrive om krig og fred og politikk og sånn. Eller cupcakes.

Jeg liker stort sett å skrive om dagligdagse ting. Og dating, selvfølgelig. Husk at på siden her kan du trykke på følg-knappene, da gleder du et jentehjerte :)

Til saken: I dag oppdaget jeg at jeg er tom for foundation (til kidsa: Ikke bruk for mørk foundation, det er stygt og du kommer til å bli deltager i Paradise Hotel. Og da er det ingen som vil ansette deg, og du blir alenemor før du har fylt 22).

Deretter oppdaget jeg at jeg er tom for maskara. Hvorfor er man alltid tom for alt samtidig? Jaja, gikk nå uten sminke i dag, som så mange andre dager. 

Og da kommer det: Å herregud, er du syk, Sandra? Ligger du for døden?

Jeg: Eh.. nei?

De: Du ser alvorlig syk ut

FY FLATE SÅ FREKT! Jeg gav dem killerblikket mitt




Snudde meg til siden og nektet å snakke mer



Jeg ser jo at jeg har et ettervekst-issue, men syk?

Eh.... nei. Bare tom for sminke.

 

 

 

 

 

 

 

Keen på et oljemaleri av Hitler?

 

Er du keen på et oljemaleri av Hitler?

Eller hva med en stol til soverommet? (hvorfor, hvorfor, HVORFOR til soverommet?)



Eller kanskje noen dameromaner?



Folk er rare.

 

 

 

13 Rihanna-billetter til salgs

Seriøst. I går skrev jeg at jeg gikk på en smell. En på Facebook skrev på statusen sin at han hadde 33 billetter til Rihanna konserten i august. Men han hadde ingen Rihanna-billetter til salgs. Jeg ble lurt. Dere også. Nok en gang!

Er veldig lei for det!

Men, er det noen av dere som har 13 billetter til salgs?

 

Men nok om det! I dag klarte jeg søren med å stille på dette jobbintervjuet som jeg snakket om i går. Jeg møtte som sagt opp på tirsdag også, altså 2 dager for tidlig. Bra Sandra!!!

Ha en fin kveld, da dere!




 

 

 

33 Rihanna-billetter til salgs

I dag våknet jeg opp til tidenes gledeligste FB status:

Så jeg bare



Egentlig burde jeg jo ha skjønt at jeg aldri kom til å få billett, siden jeg ikke er typen som sover en uke i telt for å skaffe meg en. Det er nok derfor jeg aldri har vært på konsert før. Eller joda. Jeg var jo på Muse og Stevie Wonder i fjor. I Bergen, såklart. Muse husker jeg faktisk ingenting av, ikke så jeg noe heller.

Men jeg ble snøblind faktisk. Eller noe lignende. Fikk påvist av lege at jeg hadde stirret altfor lenge på sølvdressen til han ene i bandet, så jeg fikk samme type skade som jeg hadde sist det var solformørkelse.

I går var det forresten storm i Bergen. Og jeg var på jobbintervju!!!

Eller det var jeg ikke, for etter 2 busser, ti min å gå+et kvarters venting utenfor, oppdaget jeg at det er 2 dager til intervjuet. %#*£¥% Så måtte jeg bare busse seg hjem igjen. Nevnte jeg at det regnet sidelengs og at paraplyen knakk?

Tror jeg er inne i en dårlig stim fortiden.

Fikk du billett til Rihanna, eller? Og har du noen til salgs?

 

 

 

 

Slange på tissen

I går fortalte jeg dere at jeg har gjesteblogget for Trine Grung.



Siden mange av dere ikke har lest alt, tenkte jeg å fortelle dere en true story som skjedde i fjor:

Fikk følgende mail på datingsiden jeg har snakket om. Ikke noe hei, bare dette:

Har vært i 107. etasje i World Trade Center. Har aldri blitt sur når patneren min (ekser nå) har sagt nei til sex. Kjøpte en kul håndlaget gullring i Egypt for 5 1/2 år siden. Mitt første dykk i livet mitt skjedde på et korallrev i Mexico i 2008. Var med på et skipsforlis i marinen hvor det gikk liv tapt. Tror det er et liv etter døden, men vet ikke hva slags liv. Har en kroppstemperatur på 36 grader, så jeg fryser ytterst sjelden. Geografi har alltid vært mitt desidert dårligste fag. Jeg vet jeg ikke er den fineste karen i distriktet, men heller ikke den styggeste.

Fyren har rett i det siste, men jeg har skrevet i profilen at "jeg faller mye heller for den morsomme og sjarmerende gutten i klassen, enn den glatte og populære", så jeg startet en chat med han.

Jeg: Det var jo en mail med bredde...

Han: Blir du sur hvis jeg ikke vil ha sex?

Jeg: Jøss, vi er der allerede, ja? Var det så at du hadde en hund, forresten? Jeg har også hund

Han: Ja, er veldig glad i hunden min. Liker du å reise, i så fall hvor?

Jeg: Så lenge jeg kan høre lyden av sirisser er jeg fornøyd.


Du da?, spør jeg

Han: Sirisser? Hehe.. hunden min var skikkelig morsom i dag! Jeg hadde vært på dyrebutikken og kjøpt sirisser til tarantellene mine, la de i bilen. Måtte enda et ærend, hunden var igjen i bilen, og da jeg kom tilbake hadde han spist opp alle sirissene, hahaha, han er en luring den hunden, fikk meg en god latter da, gitt!!!


Lang pause fra min side, hele ideen (eller klisjeen) om fønvind, bølgeskvulp, kline på stranden og lyden av sirisser er KNUST og blir aldri den samme igjen. Synes ikke sirisser er noe koselig lenger, ser for meg et blodbad inni bilen og begynner å tenke på filmen Nattsvermeren.



Han: Er du der?

Jeg: Ja, måtte bare på do

Han: Var det ikke en morsom historie? Måtte kjøpe nye sirisser, da

Jeg: Hvor mange edderkopper med hoggtenner og som spruter ut gift, er det snakk om, egentlig? På matching-treet har vi rødt blad på sex (rødt blad betyr at vi OVERHODET ikke har match), og du snakker tarantell i flertall. Jeg er bekymret.

Han: 4, men kommer selvsagt til å kvitte meg med dem når jeg får meg dame.

Det kommer du ikke til å gjøre, din saiko, du kommer til å ta meg til fange, stappe meg nedi en brønn, sulte meg, og før du syr klær av huden min, kommer du til tvinge meg til å se på at du mater rottweileren din med sirisser!!!

Jeg: Det tror jeg er en god ide

Han: Kan jeg få tlf nr ditt, vil sende deg et bilde.

Siden jeg allerede har fått Stockholm-syndromet, tenker at jeg kommer til å dø uansett, han finner meg sikkert, så jeg gir han nummeret mitt. Og før jeg vet ordet av det, sitter jeg med bilde av en erigert penis. MED EN LITEN GUL SLANGE RUNDT!!! Jeg vet det høres helt sykt ut, at dere kanskje ikke tror meg, men det er SANT, jeg sverger!!!

Jeg: DU ER EN SYYYYYK, SYK MANN!!! Jeg har nummeret ditt, og jeg skal fortelle alle jeg kjenner om hvor syk du er! Kontakter du meg igjen kommer jeg til å publisere bildet på nettet, tro meg!!!

Jeg hørte ikke mer. -Og derfor har jeg heller ikke lagt bildet ut på nettet. Sånne saiko folk har nemlig også et personvern.

Heldigvis er de fleste ok, da. Selv om jeg ikke har møtt noen til nå...



Og, du? Ikke glem å trykke på follow-knappene oppe til høyre, oki? ;)

 

 

 

 

VG`s mobbekampanje

Min dag starter alltid med frokost, kaffe aviser og en Skruf Tränebær. Er dessverre ikke sponset, men siden det ikke er bevist at snus er kreftfremkallende, så nevner jeg det. Til kidsa: IKKE begynn med snusing, det er sinnsykt dyrt og utrolig vanskelig å slutte med! Dessuten får du brune tenner og må bruke enda flere penger på tannbleking, og det er heller ikke bra. Sist jeg bleket tennene mine ble hele tannkjøttet mitt hvitt, og jeg kunne ikke gå ut på 14 dager. Det var da jeg begynte å blogge (egentlig så har jeg faktisk blogget før, og det kan du lese om her, men det var da jeg startet denne bloggen, iallefall).

Tilbake til aviser. VG kjører jo hardt på denne mobbekampanjen sin fortiden, og nesten 100.000 mennesker på FB har signert at de aldri mer skal mobbe+gripe inn om de ser noen som mobber. Bravo!

For at folk skal føle seg ekstra mye bedre så selger de

Tror du at de som kjøper det superdyre akrylskiltet føler seg bedre enn de som bare kjøper button til 10 kr.?

 

Lurer på hva pengene går til, det har jeg ikke klart å finne ut enda.

 

Kanskje det er til henne som vg.no skriver om i dag?

Du får avgjøre selv, jeg trenger ikke å kjøpe verken akryl-antimobbe-skilt, antimobbe-kopp... eller antimobbe-VG for å føle meg som et bedre menneske. Gjør du?

 

 

 

 

 

 

GriseVM

Jeg er et sommermenneske. Dvs. at jeg hater vinter. Svart/hvitt, det finnes ingen kontraster. Jeg finner faktisk INGENTING sjarmerende med vinteren. For det første er det for kaldt og for det andre så liker jeg ikke å stå på ski. Så da ender jeg opp med å sitte inne i et halvt år og vente på våren. Vel, jeg må si at jeg har blitt mer positiv til ski den siste uken, men det har sikkert noe med Petter Northug å gjøre. Syntes VM var ganske kjedelig fram til jeg fant ut at jeg skulle se det på svensk tv i stedet. Og da ble det morsomt, du!

Men jeg synes det er rart svenskene kaller Petter Northug for en gris, jeg synes han ligner mer på en rev, faktisk. En rev som er en jævel til å stå på ski!



forresten, når vi er inne på ting som ligner på hverandre



så....

I mars pleier jeg som regel å våkne mer til liv, mest fordi det blir lysere. Men, igjen. Ingenting er 100% positivt, heller ikke mars. For mars kan faktisk finne på å la det snø igjen, og veldig ofte skjer det etter at det har vært fint vær i en uke og man aner fred og ingen fare. Sånt slår meg rett i bakken.

Jeg kan ikke fatte og begripe at de første menneskene som kom hit valgte å bli boende. At de så på hverandre og sa:

 

-Her var det jaggu vått og kaldt, du! Hva med å slå oss ned her forevva-evva liksom?

Han andre bare: Eh... Kødder du, Mullah Krekar?! Vi kan jo ikke booooo her forevva-evva, seriøst!

-Jo.... bare en liten stund, Pliiiiiiiiiis?!

-Ok, da! Men bare for en liten stund.

 

Det sier jo seg selv at disse aller første mennenskene som kom til Norden, garantert var proppfull av endorfiner og melkesyre etter å ha gått rundt halve kloden. At de derfor ikke tenkte helt klart. Dessuten fyrte de nok opp leirbålet sitt ved å banke hodene sine sammen til det slo gnister. -Dette gjorde dem nok ikke smartere, og de ble værende. Lenge. Og jeg ble nordmann i stedet for sydhavsprinsesse.

Men det er faktisk ikke så ille å være nordmann i dag, det er gull, faktisk!

PS: Synes du at Aksel Hennie ligner på en chihuahua?! Se nøye etter og legg igjen en kommentar

 


 

 

Psssst

Ha en god lørdag, dere! Husk:

 

 

Skeptisk



Hva sier du, skal jeg gå for det?

 

 

 

Les mer i arkivet » Juni 2011 » Mai 2011 » April 2011
hits